Generelt
Med utmark menes områder som ikke er innmark eller tilsvarende (gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite m.m.). Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne sammenheng like med utmark.
Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil (ikke framkommelig for alminnelig personbil uten firehjulstrekk) anses i som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.
Det er i motorferdselloven og tilhørende forskrifter angitt generelle unntak fra motorferdselsforbudet for enkelte formål og aktører. De som omfattes av dette er blant annet forsvaret, politi-, ambulanse- og redningstjeneste, oppsyns- og tilsynstjeneste og i jordbruks- og skogbruksnæring. I skog- og jordbruksnæring er det kun nødvendig person- og godstransport som er tillatt uten søknad til kommunen. Skal virksomheten regnes som jordbruks- eller skogbruksnæring, må det dreie seg om reel næringsmessig virksomhet og at det drives aktivt skog- eller jordbruk med inntektsmessig betydning (mva-pliktig).
Andre aktuelle unntak fra motorferdselsforbudet (opplistingen er ikke uttømmende):
- bruk av elektrisk sykler
- bruk av kjøretøy til uttransport av jaktutbytte av elg og hjort
- opparbeiding og preparering av skiløyper for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter
- transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse på snødekt mark
- nødvendig transport av ved fra egen eiendom til fast bopel på snødekt mark for de som ikke driver landbruksnæring på snødekt mark
Det er verdt å merke seg at grunneier i mange tilfeller kan nekte motorferdsel på sin eiendom.
Beskrivelse
Heim kommune vedtok nye retningslinjer for forvaltning av regelverk etter lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag i kommunestyremøtet den 28.10.2021. Retningslinjene vil være styrende for kommunens saksbehandling.
Retningslinjene finner du ved å følge denne lenken.
Når kommunen vurderer åpning for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er det i hovedsak hensynet til naturmangfold, vilt, risiko for fysisk skade på terreng og forstyrrende effekter på friluftsliv som ligger til grunn for vedtaket.
Følgende angitte formål er søknadspliktig til kommunen:
- Snøscooter:
- Transport av utstyr/bagasje mellom brøytet bilveg og hytte for hytteeier
- Transport av ved
- Ervervsmessig kjøring
- Nødvendig transport for varig funksjonshemmede
- Nødvendig transport i utmarksnæring
- Gruppeturer på snødekt mark
- Utkjøring og tilsyn med jervebåser
- Annet terrenggående kjøretøy enn snøscooter:
- Nødvendig transport i utmarksnæring langs traktorvei (barmark) eller langs annen angitt trase (snødekt mark)
- Start og landing med helikopter, fly og andre luftfartøy
- Bruk av motorbåt
- Bruk av større motor enn 10 hk ved Rovatnet, Vasslivatnet, Søavatnet og Rennsjøen
- All bruk av påhengsmotor ved andre innsjøer enn overnevnte
I tillegg er det mulig å søke kommunen om tillatelse til motorferdsel i utmark til andre formål enn det som er angitt over. Saken må da omfatte et unntakstilfelle og søker må ha et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, vil transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til målsettingen om å redusere motorferdselen til et minimum.
Kriterier/vilkår
Tillatelser gis etter angitte traseer eller kjøreområder som oppgis i søknaden. For transport på barmark må skriftlig tillatelse fra berørte grunneiere vedlegges søknaden. For øvrig må søker bekrefte at berørte grunneiere samtykker til søknaden.
Kjørebøker for motorferdsel i utmark skal leveres årlig innen 15. mai.
Aktuelt regelverk:
Saksbehandling og saksbehandlingstid
Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
Saksbehandlingstid: Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.
Klagemulighet
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til statsforvalteren, som avgjør om klagen skal tas til følge.