Hele tre forestillinger ble det for elevene, og for de ansatte som bisto. En forestilling for skolens elever først på dagen, deretter to forestillinger på kvelden.
Etter en intensiv periode med øving, terping, synging, litt frustrasjon og mye glede, kunne publikum bli med tilbake til 60 – tallet i en forestilling som tok opp tema som var aktuelle den gang, men som dessverre er like aktuelle i dag.
Publikum fikk møte 60-tallets husmor som gledet seg over teknologiske nyvinninger og husfaren som var opptatt av avisa og nyhetene mer enn støvsugeren. Det ble møte med rockemusikken som trakk både ungdom og etter hvert også de voksne til dansegulvene, og samtalene om fest på lokalet, Radio Luxembourg, Svenn – Ingvars, Vreeswjik og Neil Sedaka.
I all nyvinning og musikk fikk vi også et blikk på de mørke skyene som lå over verdenssamfunnet på 60 tallet, med frykt for ny krig og atomprøvesprengninger, nedrustingsdemonstrasjoner og faren for eskalering av pågående konflikter. Dette ble sydd sammen inn til dagens situasjon i Ukraina, og det kom mer en tåre blant publikum når det gikk opp for oss at situasjonen man opplevde på 60-tallet, og dagens situasjon, kanskje ikke er så forskjellig, og kanskje verden ikke har gått så mye framover som man skulle kunne håpt.
Det hersker ingen tvil om at elevene i 10. klasse har øvd og finpusset både scenekunst og tekstmateriale før forestillingen, for dette var tre forestillinger av høy klasse. Vel blåst av elevene, og av kontaktlærer Knut Botten, som hadde regien på det hele.
