Kraftsituasjonen 2023 - hentet fra Oppfølging av energistrategien
Kraftsystemet i Norge er komplekst, og det er ikke alltid sammenheng mellom produksjonen og muligheten til å hente ut kraft fra nettet. En forståelse av hvordan kraftsystemet i Norge er bygd opp, er en forutsetning for å kunne forstå hvorfor kraftsituasjonen er som den er. Kort fortalt består kraftsystemet av overføringslinjer (også kalt strømnett) og produksjon av kraft. Kraftverkene produserer kraft som sendes ut til forbrukerne via overføringslinjer. Strømnettet har ikke tilstrekkelig kapasitet til å utjevne forskjellene mellom strømforbruk og produksjon i hele landet, hele tiden. For å utnytte kraftressursene effektivt er det nasjonale strømnettet delt inn i ulike prisområder. Selv om det finnes overføringslinjer mellom de ulike prisområdene, er overføringskapasiteten innenfor det enkelte prisområde ofte bedre enn hva den er mellom prisområdene.
På grunn av at overføringskapasiteten mellom prisområdene er en begrensende faktor kan kraftsituasjonen i et prisområde ha svært liten innvirkning på kapasiteten, og dermed strømprisen, i et annet. Derfor kan det tidvis oppstå store forskjeller i strømpris mellom ulike prisområder hvis det oppstår situasjoner der enkelte områder har overskudd av kraft og andre samtidig har underskudd (Statnett, u.d.). I perioder med kraftoverskudd vil kraft kunne overføres til prisområder med underskudd, eller til andre land som kan ha underskudd via utenlandskabler. Tilsvarende vil et underskudd i et område kunne dekkes inn ved å hente kraft fra et annet område. Dette avhenger av overføringskapasiteten mellom prisområdene, og mellom Norge og resten av Norden/Europa.
Heim kommune ligger i prisområde NO3. Dette området strekker seg fra Tunnsjødal nord i Trøndelag, ned til Vågå i Innlandet i øst og til Sognefjorden i vest. Kraft som er produsert og samtidig forbrukt lokalt, for eksempel solcelleanlegg på bolighus, er ikke del av statistikken over kraftproduksjon og -forbruk. Norge NVE rapporterer kraftsituasjonen for Norge ukentlig, kvartalsvis og årlig. I oppsummeringen av året 2023 (NVE, 2024), kommer det frem at kraftproduksjonen i landet sett under ett var på til sammen 154 TWh. Produksjonen var 5,9 TWh høyere enn gjennomsnittet for perioden 2017- 2022.
Den økte produksjonen kommer hovedsakelig fra vannkraft og skyldes i stor grad mye nedbør i sørlige deler av landet i forbindelse med ekstremværet Hans. Kraftproduksjonen i Norge kommer hovedsakelig fra tre kraftkilder: vannkraft, varmekraft og vindkraft. Av disse er vannkraft den desidert største kraftkilden, med en årsproduksjon på 137,3 TWh i 2023, noe som tilsvarer i overkant av 89 % av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vindkraftproduksjonen var på 14 TWh og varmekraft bidro med 2,7 TWh. Solkraft bidrar foreløpig med en svært liten del av kraftproduksjonen i Norge, og det ble produsert i underkant av 0,2 TWh elektrisk energi fra solkraft i 2023 (SSB tabell 08307).
Det samlede forbruket for nasjonen var på 136,2 TWh i 2023. Husholdninger (boliger og fritidsboliger) er den største forbruksgruppen. Disse hadde i 2023 et samlet forbruk av elektrisk kraft på 40,5 TWh.
Kraftkrevende industri brukte 35,9 TWh elektrisk kraft i samme periode og står med det for det nest høyeste forbruket. Bygge- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting er en forbruksgruppe som blant annet inneholder bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet, drift av fast eiendom, offentlig administrasjon osv. Denne forbruksgruppen brukte totalt 24,9 TWh elektrisk kraft i 2023.
Bergverksdrift, industri utenom kraftintensiv industri, fjernvarme, transport osv. er øvrige forbruksgrupper som hver for seg står for en andel av kraftforbruket i Norge (SSB tabell 08311).
Norge hadde et overskudd av kraft på 17,8 TWh i 2023.
