Museum i Heim

Hemne bygdemuseum

er kommunalt og ble opprettet i 1955. Fra 1987 til 2013 har museet hatt museumsstyrer i halv stilling. Bygdemuseet hører til under Enhet for Kultur.

Hemne bygdemuseum skal dokumentere, ta vare på og vise frem den lokale kulturarven fra eldre tider og frem til i dag, og bidrar i arbeidet med kulturminneforvaltningen generelt i Hemne.

I dag har museet ni bygninger rundt i bygda:

• Wesselgården (3 hus) i Øragata
• Sagastuo på Holla
• Kjørseskulen på Skeiet
• Litlbjørkbua på Bjørksetra
• Nothuset på Vedøya
• Skjåen og borgstua på Magerøya

Museet har også en omfattende fotosamling, en relativt stor gjenstandssamling, og et lokalhistorisk arkiv og en samling med amerikabrev. I tillegg finnes et stedsnavnarkiv og folkeminnesamling.
Hemne bygdemuseum står dessuten for salg av lokalhistoriske bøker og skrifter. Bøkene kan kjøpes ved henvendelse på kulturkontoret, eller på mail: Gunn- Hilde Opsal

På Digitalt fortalt finner du artikler som er publisert fra hele landet. Søk på fylke, kommune eller trykk på museum eller forfatter i artikkelpresentasjonen på forsida og se hva som er publisert.

Her er to smakebiter fra Hemne:

Sokneprest Gunnerus og haugianarane

Haugianerne i Hemne brukte å ha egne samlinger utenfor gudstjenestene i kirka, der de forkynte fra Bibelen. Men sokneprest Johan Ernst Gunnerus mente han skulle få haugianerne under kirkelig kontroll. Han begynte å holde gudstjenester i begge kirkene i Hemne, i den eine kirka om formiddagen, og i den andre om ettermiddagen. Det kom til konflikt mellom soknepresten og sentrale haugianerne i 1866. Konflikten fikk navnet "Hevnestriden".

Les mer  http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=119683&fylke_nr=1600

Hans Nielsen Hauge i Hemne

«Hans Nielsen Hauge var to ganger i Hemne, i 1802 og 1803. Det er det første oppholdet hans vi vet mest om, det fant sted i april måned. Da kom Hauge gående over fjellet fra Lensvik og ned til Snillfjord. Han tok inn på gården Snilldal, og var med folket der til Hemne kirke. Haugebevegelsen fikk mye å si for det religiøse livet i Hemne (…). Med noe rett kan en si at Hemne ble Haugianer-bygda framfor de fleste andre i Trøndelag.»

Les mer http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=119662&fylke_nr=1600

Lokalhistoriwiki: http://lokalhistoriewiki.no/

Bildesamling:

Hemne bygdemuseum har et stort fotoarkiv. Publikum kan (med noen unntak) bestille kopier fra fotosamlinga.
I 2003 ble bildebasen til Hemne bygdemuseum opprettet. Du kan søke og se i bildebasen her: http://www.gamlehemne.no/
Alle bilder fra Hemne bygdemuseum er registrert under signaturen HbM.
Hemne bygdemuseum har et tett samarbeid med Willy Merkesnes om digitalisering og nettpublisering. Vi har til nå digitalisert ca. 3300 bilder. Og publisert omtrent 3000 delvis tekstede foto fra vår samling. Ukentlig legges det nye bilder ut til publikum, som vi får god respons på.

HbM har også gjennomført prosjekter med samtidsdokumentasjon, og har kjøpt rettighetene til to private fotoarkiv for å sikre viktig historisk dokumentasjon. Det ene er et flyfotoarkiv fra Widerøe, det andre er negativarkivet etter Fotograf Erling Øyen/ Hemne Foto AS.
Arkivene er pr. i dag ikke tilrettelagt for publikum. Vi mottar en del henvendelser knyttet til fotoarkivet etter Erling Øyen og har stor forståelse for at vår hjelp er sterkt ønsket av mange. Arkivet er ikke systematisert på en måte som gjør det enkelt å finne frem til etterspurte bilder, og slik det er i dag har vi dessverre ikke kapasitet til å foreta søk i arkivet.

Wesselgården ligger i Kyrksæterøra sentrum og ble kjøpt av Hemne kommune til museumsformål høsten 2004. Wesselgarden skal utvikles til et faglig senter for museumsdriften i Hemne. Gården består av tre hus fra 1860-årene: Hovedbygning (trønderlån), fjøs/låve og "bårstu" (borgstue). 

Museets sommerutstilling i 2005 var det første arrangementet i Wesselgården, og siden har det vært arrangert både utstillinger, spel, konserter, møter, dokmentasjonsprosjekter m.m.

Høsten 2005 ble Wesselgårdens venner stiftet. Venneforeningen skal hjelpe museet med å ta vare på og utvikle Wesselgården som museum og møteplass. Sammen ønsker venneforeningen og Hemne kommune å fylle Wesselgården med liv og aktivitet året rundt.

Besøk gjerne Wesselgårdens venner sin hjemmeside for mer informasjon om aktiviteter og for å se bilder: http://wesselgaarden.no/wessel/

Sagastuo ble gjenreist ved Holla grendehus i 1983. Husmannsplassen ogsenere småbruket Saga lå der smelteverket Wacker Chemicals Norway AS, også kjent som Holla metall, ligger i dag. Navnet Saga har opphav i sagbruksdrift på 1600-tallet. På grunn av industrialiseringen ble Sagastuo fraflyttet i 1971.

I Sagastuo kan du møte portrettlike kopier av sjølfolket fra 1800-tallet, Erik Sagan og kona Beret i et hjemmemiljø svært likt deres eget.

Museet har gitt ut Erik Sagens annaler, som kan kjøpes på kulturkontoret.

Kjørseskulen eller "Kirksæter skole" ligger ved Hemne kirke på Skeiet. Skolen ble bygd i 1862 og var i bruk til 1955. I 1989 ble skolen istandsatt av Hemne bygdemuseum. Dette er den eldste fastskolen i bygda. Før var det omgangsskole på gårdene.

I Kjørseskulen kan du treffe tidsriktige dukker fra fire tidsrom: Årene rundt 1870, 1900, 1930 og 1950. I tillegg finnes mye skoleutstyr, gamle skolefoto fra hele kommunen og en stor samling eldre skolebøker. Hvorfor var skolefraværet så stort i 1860-åra, og når tok omgangsskolen slutt? Hvorfor sitter en elev på "skamstol", og hvem har laget elevtegningene på lærerrommet? Kjørseskulen har sommeråpent med guiding av tidligere elever ved skolen. Åpningstidene annonenseres på kommunens hjemmesider og på Hemneportalen. Ellers er Kjørseskulen er åpen for omvisning etter avtale

Seterbruket har vært viktig i Hemne. Rundt 1900 var over 200 setrer i bruk. På Bjørksætra i Sollia leier Hemne kommune en gammel seterbu, som kalles Litjbjørkbua. Her var det aktiv drift med kyr og geiter til ut i 1950-åra. Bjørksætra var ei setergrend med flere seterbuer, fjøs og høybuer, og kulturlandskapet bærer fortsatt preg av tidligere generasjoners bruk.

I 2012 skal museet i gang med å restaurere Litjbjørkbua. Bua er ikke åpen for omvisning, men legg gjerne fotturen hit! Museet har satt opp skilt med gamle stedsnavn langs seterveien.

Magerøya ligger i Trondheimsleia ved Gjengstøa. Hoveddelen av Magerøya er statlig eid friluftsområde, mens bygningene med tilhørende arealer eies av Hemne kommune.
På fastlandet er det parkeringsplass og båtutsett i Gjengstøa. Det er god atkomst til øya for småbåter ved Magerøytunet. Der er det også toaletter og dusj og tilgang til vann og strøm.
Magerøya Gjestgiveri driver i sommersesongen servering og overnatting i hovedbygningen.

Se her https://www.facebook.com/mageroya

Det staselige bygningsmiljøet som ønsker velkommen til øya, vitner om den tid da Magerøya var et handelssentrum distriktet.Øya hadde sin storhetstid på slutten 1880-tallet, nettopp som handelssted, med dampskipanløp, telegrafstasjon og skysstasjon med kongelig bevilgning. Like fullt har det vært bosetning på øya antakelig helt fra før vikingetid.Frodigheten gjorde at øya var attraktiv i jordbrukssammenheng, og beliggenheten at den ble et naturlig sentrum i den tiden det meste av ferdselen foregikk til sjøs.
De senere årene er det lagt ned mye arbeid i å rydde stier og å rehabilitere det gamle kulturlandskapet på øya.Her er det rike muligheter til å oppleve et variert frilufts- og naturmiljø med godt bevarte kulturminner.

Hovedstien går fra gårdstunet gjennom den gamle ærverdige alleen med eik, ask, bøk, lønn, balsampoppel og hestekastansje, forbi tuftene etter fjøset og opp til eplehagen, som ligger lunt inntil en sørvendt bergvegg. Hagen er restaurert, men til tross for høye gjerder er det rådyrene som har mest glede av epletrærne.

Følger du stien videre, kommer du opp på øyas høyeste punkt, Magerøyhausen, som med sine 87 m.o.h. gir en fantastisk utsikt over sjø og land. Ned kan du ta stien om Kapellskaget, hvor det er funnet spor etter gravrøyser fra vikingetida. Du kan også nyte natur og landskap utenom stiene, og går du langs sjøen finner du fine plasser for bading og fiske.

Magerøysjåen sjøbruksmuseum

I nothuset – Skjåen – er det i dag sjøbruksmuseum med utstilling av fiskeredskaper og andre gjenstander fra livet ved kysten i gamle dager.
I museet står også Åfjordsbåten, den over 100 år gamle og 28 fot store ”Futbåten”, med full rigg. Båten ble brukt av futen på Fosen når han dro rundt i distriktet og krevde inn skatt. Utstillingen omfatter også en færing med full rigg. Færingen var den vanligste båttypen til daglig bruk.

Skjåen er åpen for omvisning i sommersesongen. Ta kontakt med vertskapet på Magerøya v/Henrik Hays Nilsen, mobil: 922 29 497, tlf: 72 45 38 00, eller kulturkontoret tlf. 72 46 00 00.
Museet har gitt ut heftet Magerøya - Øya og folket gjennom tidene (1999), skrevet av lokalhistorikeren Erling Hellandsjø.

Les mer historie om Magerøya her.

Geitbåtmuseet

Otnes var det gamle bygdesenteret i Valsøyfjord. Det ble anlagt dampskipsanløp her i 1860- årene, omtrent samtidig med at Otnes kirke ble bygd. Midt i idylliske Otnesbukta, 5 km fra Hendset langs E39, finner vi Otnesbrygga. Brygga ble bygget i 1897 og har huset handelsvirksomhet helt fram til otnes Handel ble nedlagt 1991. Siden da har brygga blitt restaurert og innredet slik den var i gamle dager. Den er i dag  et aktivitetssenter for Geitbåtkulturen.

Otnesbrygga byr på sommerååpen restaurant og pub. Her arrangeres også en rekke kulturarrangement gjennom sommeren.

Elstadsamlinga ligger et steinkast unna Otnesbrygga. Her kan du få guidet omvisning. samlinga viser forfatteskapet til Anne Karin Elstad: bøker, manus, film og historier. utstillingen ligger i den gamle skolen på Otnes, der Elstad selv gikk sine første skoledager - og tjuvstartet et år før hun skulle...

Gjenstandssamling

Hemne bygdemuseum har en forholdsvis stor gjenstandssamling, over 2000 objekter. Samlingen finnes spredt ut over i museets egne bygninger, og i egne magasiner. Det er en målsetting å få digitalisert gjenstandssamlingen, på samme måte som fotosamlingen.
I tillegg til gjenstandssamlingene har museet stedsnavnarkiv og folkeminnesamling, lokalhistorisk arkiv og en samling med amerikabrev. Disse arkivene er foreløpig ikke tilrettelagt for publikum.

Utstillinger

• "Sjøen ga mat og inntekt". Sjøbruksutstilling i Magerøyskjåen.
• Kjørseskulen - Utstilling i klasserommet viser originalt og tidsriktig utstyr, interiør og dukker med klær fra ulike tidsperioder (1870, 1900, 1930 og 1950).
• Sagastua -I Sagastuo på Holla kan man treffe Erik og Beret Sagen i form av portrettlike dukker av de to. Her er de i sitt hjem, Hollasaga eller Saga, huset som opprinnelig var en del av husmannsplassen og senere småbruket Saga på 1800- tallet.

Eidsfossen

Her finnes en verneverdig steinhvelvbru fra 1840-åra, som Statens Vegvesen har restaurert. Hemne bygdemuseum har satt opp en orienteringstavle, som forteller om brua og andre kulturminner ved Eidsfossen: Sagbruk, kverndrift, meieri og kraftverk. Området er prioritert i fylkets kulturminneplan.

Nygarden

ligger ved Fagerlivegen på Grøtan. Her finnes hustufter og gravrøyser, som er tidfestet til jernalderen. I samarbeid med Vitenskapsmuseet ved NTNU er det satt opp en orienteringstavle. Se artikkel av arkeolog Oddmunn Farbregd i Årbok for Fosen 1977 s. 99-102.

Vedøya

På Vedøya mellom Røstkvervet og Mistfjorden har Hemne Bygdemuseum restaurert et 150 år gammelt nothus. Her finnes sildnotbruk med notbåter og fullt utstyr. Både Røstkvervet og Mistfjorden var i sin tid gode sildefjorder. I 2003 arrangerte museet Vedøydagen.
Nothuset er ikke åpent for omvisninger