Håvard Werkland er straks klar for Årets kokk

Håvard fokuserer ikke så mye på hva som har vært, han ser heller fremover, men erkjennelsen av at han alltid har hatt en konkurranseånd sitter innprentet i Håvard. Barndomsvennene ble litt lei av at han alltid skulle være "førstemann". 

-  Det har nok vært et personlighetstrekk som har vært med meg hele livet. Når folk sier jeg ikke kommer til å få det til, da skal jeg f… meg vise dem! Nå kaster jeg mor mi under bussen her, men når jeg søkte kokkelinjen sa hun at jeg burde søke noe annet. Da var det gjort, da skulle jeg ikke gi meg. Objektivt sett ga hun meg et fornuftig råd, i og med at jeg aldri egentlig hadde vist noe interesse i hjemmet når det gjaldt å stå på kjøkkenet.  

På bildet: Håvard kokkelerer på en japansk Yakitori-grill fyrt opp med Binchotan-kull (en svært rentbrennede og varmeavgivende kulltype) 

Når Håvard ser tilbake på sin reise trekker han frem de menneskene han har møtt som utslagsgivende for hvor han er i dag. Christopher Davidsen, sølvmedaljør fra Bocuse dÒr, og Håvards tidligere sjef på Speilsalen) trekkes frem som en av de mest sentrale mentorene og kompisene som har vært med på å forme Håvard, både som kokk og som menneske. Av slike typer som Christopher har han lært at det å bygge et godt team rundt seg er helt avgjørende for å komme noen vei med det man holder på med. Dette gjelder i følge Håvard i alle arenaer av livet. Håvards samboer, eller "den rette" inngår i denne totalpakken. Det er faktisk samboeren som lager middag til husholdet under oppkjøringen til konkurransen!

Det produktet vi sitter igjen med når vi går på i Årets kokk om få dager er ikke 100% bare min fortjeneste. Det er et godt team i rundt som er med å bygge opp hverandre. I kokkeyrket er man, som i de fleste andre yrker, aldri ferdig utlært. En skal ikke kimse av de som har holdt på i mange år, de kan sine triks de også. Jeg har et veldig godt forhold til Christopher Davidsen. Han er den jeg anser som min mentor. Jeg var veldig «blaut bak øran» i mitt første år som lærling, og var veldig usikker på om jeg skulle fortsette som kokk. Jeg følte jeg ikke fikk de «kuleste» oppgavene, noe som jeg antar er likt for mange i ulike yrker. Etter å ha stått et halvt år og stekt omelett på frokostbuffeen kjente jeg på en usikkerhet, og begynte å vurdere om det var dette jeg ville gjøre i livet. Der kommer staheten min inn i bildet. Når jeg har tatt et valg skulle jeg fullføre lærlingetiden i det minste. Akkurat når jeg startet i andreåret som lærling begynte Christopher Davidsen på Rica Nidelven der jeg jobbet. Han så potensialet i meg, og ble blant annet laglederen til meg og Leo (Leopold I. Roze) da vi var med og vant NM for kokkelærlinger, og da ble gnisten for alvor tent i meg, sier Håvard. 

På bildet: Deler av teamet til Håvard. Fra venstre: Espen Laumann, Håvard Werkland og Leon Haarberg Nilsen. 

Han har så og si alltid vært fornøyd med egen innsats, og vet han legger ned mer innsats enn de aller fleste. Likevel er det er en hendelse i kokkelivet han dveler litt ved, og det er innsatsen han la ned i forbindelse med Årets kokk 2019. 

Etter Årets kokk i 2019 var jeg nok litt skuffet over meg selv. Jeg prioriterte det litt for lite, og la ned litt for lite innsats i prosjektet, men er egentlig glad for det i dag. Om jeg på mirakuløst vis hadde vunnet konkurransen så tror jeg ikke jeg hadde vært klar for å representere Norge i den alderen jeg var på da, og i den fasen jeg var i livet, men jeg lærte sinnsykt mye på det. Det formet meg som menneske og som kokk, men er nok en av de få gangene jeg har vært skuffet over egen innsats. Det har blitt noen konkurranser opp igjennom, og jeg hadde ikke vært utenfor podiet verken som assistent eller som kandidat selv før Årets kokk 2019. I NM i 2018 var jeg med som kandidat selv, og slo masse flinke folk som var med. Årets kokk er en mye mer avansert øvelse enn å være med i NM. Du skal ha ansvar for ditt eget team og ha kontroll på design og konsept. 

Hvis en har lyst til å bli god i noe og oppnå noe, da hjelper det ikke å bare gjøre det som blir forventet av deg, men heller gjøre mer enn hva som forventes av deg. Da må du kanskje komme litt før vakta di starter på jobb, og gjerne jobbe litt lengre enn andre, og du må vise at du har interessen for det du holder på med. Jeg lever etter dette prinsippet. Dette tror jeg gjelder for alle typer yrker i verden, og du ser det i idrettens verden; den ene faktoren de som opplever suksess har som kanskje ikke de andre har like mye av, er at de er villige til å gjøre mer enn hva som forventes av dem. Den driven kjenner jeg igjen i teamet jeg har rundt meg. Et eksempel på dette er når 17. mai passerte oss. Da var alle i teamet på kjøkkenet for å bidra produktivt i stedet for å dra ut å feire. Feire skal vi gjøre senere. 

På bildet (fra venstre): Commis Leon Haarberg Nilsen og Håvard Werkland arbeider med rettene til konkurransen

- Om jeg ikke vinner i år så er det ikke sikkert jeg blir å gjøre det igjen, selv om dama hevder det motsatte. En ting jeg får mye spørsmål rundt er om jeg skal starte en egen restaurant en dag. Det har jeg sagt at jeg skal gjøre hver gang noen spør, så nå må jeg gjøre det. En må se an hvilket konsept som eventuelt mangler på det stedet man velger å åpne en restaurant. Det er ikke noe vits i å kjøre et konsept som det finnes mange av. Restaurantdrift er til syvende og sist business, og det vil derfor kanskje ikke være gunstig å åpne en fine dining-restaurant (fine dining = sofistikert og kostbart konsept), men jeg har lyst til å jobbe meg opp til å en dag kunne ha en omakase som de kaller det i Japan, altså en restaurant med rundt 12 plasser rundt en lang bardisk hvor jeg lager en 14-15 retter i midten av lokalet. Da er man tett på folket og de man lager mat til. Det hadde vært j… kjekt, sier Håvard. 

Ordfører Odd Jarle Svanem og påtroppende ordfører Marit Liabø Sandvik fikk gleden av å både se tilberedningen og smake konkurranserettene under en av Werklands generalprøver. De ble mektig imponert over den roen og effektiviteten som teamet fremviste under tilberedningen. Ikke minst kunne de rapportere om et eksepsjonelt velsmakende måltid:

-  Dette var en opplevelse utenom det vanlige. Det å se teamet jobbe fram rettene, for så å smake, var først og fremst veldig gøy og en smaksopplevelse uten sidestykke. Og i tillegg få høre Håvard fortelle om reisen han og teamet har hatt fram til nå, var imponerende og det beskriver hvor mye jobb og planlegging som ligger bak. Vi fikk også et innblikk i hvor stor denne konkurransen er, og hvor mye det krever av de kokkene som er utvalgt til å delta. Jeg er stolt av Håvard Werkland, og han er en omdømmebygger for Heim kommune som vi skal ta med oss videre. Ekstra artig at Håvard er fra Bugen så klart. 😊 Håvard viser oss at det det å følge drømmene sine er mulig, og at kokkeyrket er et spennende yrke som kan gi store muligheter om man tørr å satse, sier en opprømt varaordfører, Marit Liabø Sandvik. 

På bildet (fra venstre): Påtroppende ordfører Marit Liabø Sandvik, Håvard Werkland og ordfører Odd Jarle Svanem.