Bakgrunn for planarbeidet
Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort i internasjonale operasjoner på Norges vegne. Dette omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjeneste for Norge og det internasjonale samfunnet.
I 2009 kom St. meld. nr. 34 (2008-2009) «Fra vernepliktig til veteran» som skulle bidra til å skape større forståelse i samfunnet for veteranenes oppdrag, situasjon og behov. Regjeringens handlingsplan (2011-2013) «I tjeneste for Norge» og Regjeringens oppfølgingsplan (2014) konkretiserte og videreførte dette arbeidet. Tiltak 14 i Regjeringens oppfølgingsplan (2014) slår fast følgende: «Det bør legges til rette for bedre samhandling og utvikling av lokale tiltak for oppfølging og ivaretakelse av personell som har vært i internasjonal tjeneste.
Kommunene oppfordres til å utarbeide kommunale eller interkommunale veteranplaner. Rauma kommunestyre vedtok etablering av veteranplan i Kommunestyret i sak 75/20, 01.10.2020.
Antall bosatte veteraner i Heim kommune pr. januar 2023 er ca. 50. Dette tallet omfatter ikke våre eldste veteraner med tjeneste i INTOPS i perioden 1947-1977 (før UNIFIL/Libanon). Dette skyldes at Forsvaret ikke har kontroll på 11-sifret personnummer for denne gruppen. På bakgrunn av dette er det realistisk at det oppgitte tallet kan ganges opp med faktoren 1.5. Dette vil gi et reelt tall for antall bosatte veteraner i kommunen, med tjeneste i INTOPS på vegne av Norge i perioden 1947 – d.d. Det reelle tallet for Heim kommune vil dermed i dag ligge på rundt 75 veteraner.
Fra ordførers hilsen
Forsvaret har over tid opparbeidet seg kunnskap om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner fra internasjonale operasjoner. Kunnskapen omfatter ikke bare veteraner, men også familiene deres, og hva som er viktig for en kommune som leverer tjenester til dem.
I Heim kommune har vi mange veteraner, men til tross for dette har vi til nå manglet et planverk hvor det tydelig kommer fram hvordan også det lokale, sivile samfunnet skal anerkjenne deres innsats. For eksempel gjennom faste seremonier og markeringer, bruk av den kompetansen de har, eller hvordan støtte til aktiviteter for veteranene skal gis.
Uten ei plan har det også manglet ei god nok oversikt over hva som skal være våre faste oppgaver for ivaretakelse. Både når det gjelder forebygging, kompetanseheving, og kunnskap i de kommunale tjenestene. Dersom plana også kan være et verktøy for oppfølging, og gi oversikt over ulike tilbud og kontaktpersoner for veteranene, vil den forhåpentligvis oppleves som nyttig.
Personlig har jeg vært opptatt av å stille opp på forsvarets årlige treff i Nidarosdomen. Jeg har også en intensjon om å få et årlig møtepunkt med veteranene inn i planen. Dette møtepunktet kan gjerne legges til markering av frigjørings- og veterandagen 08. mai.
Den nasjonale oppfølgingsplanen for veteraner viser til at en av de største utfordringene for de som har vært ute i dag ligger i kontakten med det sivile hjelpeapparatet i etterkant. Den slår også fast at det kan være ei utfordring å bli møtt med manglende kunnskap i tjenesteapparatet om hvilke belastninger utenlandstjeneste kan innebære, og hvilke ettervirkninger den kan medføre.
Det er nok derfor den også konkluderer med at sivil sektor skal ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den støtten en trenger og har krav på. Dette er også ei av de svært viktige målsettingene jeg håper at Heim sin veteranplan/ Veteranstrategi kan være et bidrag til å lykkes med lokalt. At lokale veteraner har medvirket sterkt i utarbeidelsen av plana, gjør meg trygg på at vi har gode forutsetninger for det.
Odd Jarle Svanem, ordfører
