Samvær med barn under offentlig omsorg

Både barnet og foreldrene har rett til samvær og kontakt med hverandre. Det er barneverns- og helsenemnda som beslutter hvordan samværet skal foregå og hvor mye kontakt dere skal ha. Nemnda skal gjøre en vurdering i hver enkelt sak. Vurderingen skal baseres på kriterier som barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, i tillegg til familiens mulighet til å bevare et familieliv og til å styrke båndene mellom seg.

Samværet skal være til barnets beste, og barnets eget syn vil være viktig ved vurderingen.

Foreldre og i mer spesielle situasjoner også besteforeldre, søsken, onkler/tanter eller nære venner av barnet.

Alt om barnevernet (fra Buf-direktoratet)

Se spesielt barnevernloven kapittel 7 og § 14-25.

Barnevernsloven
Forvaltningsloven

Når graden av samvær er bestemt, skal barnevernet utarbeide en samværsplan for kontakten med foreldre, søsken og andre som er nære barnet.

Barnevernet skal med jevne mellomrom undersøke om forholdene har endret seg i hjemmet, for å se om det er grunn til å vurdere vedtaket på nytt.

En samværsplan er ikke et vedtak som du kan klage på. Men etter 18 måneder kan foreldre kreve at nemnda behandler hele saken på nytt.

Dersom du mener at barnevernstjenestens saksbehandling i forbindelse med utforming av samværsplanen er feil, eller at tilrettelegging for kvaliteten på samværene ikke er god nok, kan du ta dette opp med barnevernstjenesten, eller eventuelt sende en tilsynsklage til statsforvalteren.