Om eiendomsskatt

Kunngjøring om utskriving av eiendomsskatt i Heim Kommune 2024

For budsjettåret 2024 gjelder følgende eiendomsskattevedtak vedtatt av Kommunestyre som sak 54/23, i møte den 14.12.2023:

Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter 

hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for kommende skatteår, jfr. Lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) § 10.

1. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt:

a) I medhold av eiendomsskatteloven § 3 skrives det ut eiendomsskatt etter alternativ 

a) Faste eigedomar i heile kommunen.

 b) Det skrives ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med seks  syvendedeler i 2024 (overgangsregel til eiendomsskatteloven §§ 3 og 4, første ledd, første pkt.)

2. Skattesatser:

 a) I samsvar med eiendomsskatteloven § 11, fastsettes satsen for næringseiendommer og det særskilte skattegrunnlaget. Satsen settes til 7 promille.

b) I samsvar med Eiendomsskatteloven § 12,b fastsettes satsen for ubebygde tomter, bolig- og fritidseiendom. Satsen settes til 2,5 promille.

3. Terminer for betaling av eiendomsskatt, jfr. Eiendomsskatteloven §25:

a) Skatten betales i 6 terminer. Kommunedirektøren har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer.

4. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter § 5 på utskrivningstidspunktet.

5. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven § 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad:

a) kommunestyret fritar eiendommer eid av stiftelser eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten, jfr. Eiendomsskatteloven § 7 a

b) Fredede bygg fritas, jfr. Eiendomsskatteloven § 7 b

c) Nyoppførte boligeiendommer fritas i 3 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket, jfr. Eiendomsskatteloven § 7 c

6. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter § 7 legges fram på utskrivningstidspunktet. 

Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker

For å se skatteliste/ utleggsliste 2024 trykk på linken.   Kunngjøring om utskriving av eiendomsskatt 2024

Klikk her for å åpne sonekart for boliger i Heim kommune

Last ned Rammer og reningslinjer for taksering av eiendommer i pdf format

Last ned Eiendomsskattevedtekter for Heim kommune i pdf format

Veiledning Eiendomsskatt.pdf

Informasjon om faktura

• Eiendomsskatt fordeles på 6 teminer; februar, april, juni, august, oktober og desember.
• Eiendomsskatt under kr 300,- vil ikke bli fakturert, Jf. Eiendomsskatteloven § 14.

Kommunestyret har vedtatt å bruke skatteetatens beregnede markedsverdi for boliger som utgangspunkt for utregning av eiendomsskatten, jf. kommunestyrevedtak 39/20 og 6/21 jf. eiendomsskatteloven § 8 C-1. Øvrige eiendommer takseres av kommunen.

Eier vil motta informasjon / forhåndsvarsel om besiktigelse og taksering av sin eiendom. Besiktigelse og dokumentasjon av eiendommene skjer ved at alle bygninger besiktiges, fotograferes og kontrolleres i forhold til bygningstype, og måles dersom bruksarealet mangler eller dersom en ser at oppgitt bruksareal registrert i matrikkelen åpenbart er feil. Bygningsstatus på takstobjekter kontrolleres. Nye bygninger vil bli fotografert, målt opp og registrert med aktuelle metadata og geografisk posisjon med den nøyaktighet som nettbrettet sin GPS-enhet tillater. Videre tas det bilder av tomta og eiendommen for øvrig.  

Det skal ikke gjennomføres noen innvendig besiktigelse, kun utvendig.

Sakkyndig nemnd fatter sitt vedtak basert på faktaopplysninger, bildedokumentasjon og besiktigelse av eiendommen, samt foretar vurderinger etter regler gitt i "Rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i henhold til lov om Eiendomsskatt".

Skatteetatens beregnede markedsverdi/boligverdigrunnlag for boligeiendommer

Heim kommune benytter Skatteetatens beregnede markedsverdi/boligverdigrunnlag for beregning av eiendomsskatt på boliger. Boligeiendommer som ikke har grunnlag fra Skatteetaten, takseres av kommunen.

Lenke til informasjon: Eiendomsskatt - Skatteetaten

Eier vil motta informasjon / forhåndsvarsel om besiktigelse og taksering av sin eiendom. Heim kommune leier inn bistand til taksering av næringseiendommer og kraftlinjer. Kraftlinjer besiktiges ikke.

Sakkyndig nemnd fatter sitt vedtak basert på faktaopplysninger om eiendommen, uttale fra eksternt firma som har vurdert og besiktiget næringseiendommen, samt foretar vurderinger etter regler gitt i "Rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i henhold til lov om Eiendomsskatt".

Sjøanlegg skattlegges uavhengig av om anlegget er forankret til land eller til sjøbunnen. Sjøanlegget må ha vært lokalisert i Heim kommune mer enn seks måneder i året før skatteåret for å gi adgang til utskriving av eiendomsskatt.

Eier mottar forhåndsvarsel om besiktigelse og taksering av sjøanlegget. I tillegg varsels det om at anlegget vil bli besiktiget av et eksternt firma innleid av Heim kommune.

Sakkyndig nemnd fatter sitt vedtak basert på faktaopplysninger om sjøanlegget, uttale fra eksternt firma som har vurdert og besiktiget sjøanlegget, samt foretar vurderinger etter regler gitt i "Rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i henhold til lov om Eiendomsskatt".

Eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg mottas fra Skatteetaten.

Eiendomsskattegrunnlaget er siste kjente ligning for firmaet.

Ofte stilte spørsmål fra hjemmelshaver

Hva er eiendomsskatt?

• Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt. I motsetning til vanlige skatter og avgifter som Stortinget bestemmer, er eiendomsskatten en skatt som kommunen kan velge å innføre. De kontrollerer og disponerer den selv, blant annet for å tilby et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. For at kommunen skal ha mulighet til å skrive ut eiendomsskatt må kommunestyret i kommunen fatte et årlig vedtak om eiendomsskatt. Dette gjøres i forbindelse med budsjettvedtaket i desember året før skatteåret
• Eiendomsskatten er en objektiv skatt som kun tar hensyn til objektet, som er eiendommen. Den tar ikke hensyn til betalingsevne eller andre subjektive forhold
• Eiendomsskatten beregnes etter en grovmasket taksering, men eiendomsskattetaksten skal i utgangspunktet ikke overstige markedsverdien

Hvordan beregnes eiendomsskattetaksten?

• Taksten skal gjenspeile markedsverdien, og bygger på både faktaopplysninger og skjønn. Faktaopplysningene er registrert i matrikkelen (kommunens eiendomsregister), og faktorer som eiendomstype, hvilke bygninger som står på eiendommen, hvilken størrelse og hvilke etasjer bygningene har, spiller inn på takstberegningen. Deretter vil skjønnsmessige faktorer som beliggenhet, standard, kvalitet og andre forhold som påvirker taksten legges til grunn. Taksten står normalt i 10 år, med mindre det skjer endringer på eiendommen i løpet av tiårsperioden som gjør at eiendommen omtakseres
• I henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2 skal eiendomsskattetaksten fastsettes til den verdien man må gå ut ifra at eiendommen har, dersom den hadde blitt solgt på det frie markedet

Kommunens rolle innenfor eiendomsskatteretten

• Kommunestyret vedtar at det skal være eiendomsskatt i kommunen, hvilke eiendommer som skal betale eiendomsskatt, hvor mye, hvem som skal få fritak etter eiendomsskatteloven § 7, om det skal gis bunnfradrag til boenheter og størrelsen på denne, og om det skal gjennomføres ny taksering etter 10 år.
• Formannskapet kan klage på takstene som sakkyndig nemnd fastsetter. De kan også ettergi eller sette ned eiendomsskatten til en skattyter hvis det er særs urimelig at eiendomsskatten kreves inn for den skattyteren.
• Sakkyndig nemnd er oppnevnt av kommunestyret for å fastsette takster etter gjennomføring fra besiktigere. Det er sakkyndig nemnd som utarbeider retningslinjer for besiktigelse og taksering.
• Klagenemnd: Kommunestyret har oppnevnt en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker som skal behandle klagene på eiendomsskatt. Klagenemnda behandler alle klager på takst, fakta og fritak.
• Eiendomsskattekontoret er sekretariat for sakkyndig nemnd og klagenemnda. De forbereder klagesaker for nemndene, forbereder søknader om fritak til kommunestyret, forbereder saker om nedsettelse eller ettergivelse til formannskapet, sørger for mottak av henvendelser og publikum og gir veiledning med tanke på rettighetene til skattyterne.

Hva er det som er måleverdig høyde? Jeg har ikke 240 cm fra gulv til tak.

• Måleverdig høyde er når det er minimum 190 cm fra gulv til underkant av bærende konstruksjoner, og det er minimum 60 cm bredde der det er 190 cm høyde målt fra gulv, se figuren under.

Hvordan finner dere bruksarealet når dere måler bygningen utvendig?

• Besiktiger måler opp bygningen utvendig, og trekker fra veggtykkelse, for å finne bruksarealet for bygningen. Innervegger skal inkluderes i bruksarealet, se figuren under

Dere har registrert at jeg har en hovedetasje, men da jeg kjøpte huset var det en loftsetasje?

• I matrikkelen (kommunens eiendomsregister) er det fire ulike etasjetyper som registreres.  Kjeller, underetasje, hovedetasje og loft. Selv om etasjen har skråtak vil den regnes som en hovedetasje hvis bredden er minimum 190 cm der hvor høyden målt fra gulvet er 190 cm

Hvorfor vil ikke besiktiger gi meg taksten min når han har vært her og tatt bilder?

• Besiktiger fastsetter ikke takst på eiendommen, det er det sakkyndig nemnd som gjør. Besiktiger har derfor ikke tilgang til å gi deg opplysninger om selve taksten. Besiktiger sin oppgave er være «øynene» til sakkyndig nemnd. Dette gjennomføres ved at besiktiger tar bilder av eiendommen og bygninger.
• Besiktiger sjekker om bygningene som er oppført i matrikkelen faktisk står der, og om det er oppført noen nye bygninger som ikke er registrert i matrikkelen fra før av. I tillegg måler besiktiger opp arealet på bygningene dersom det mangler, eller hvis det åpenbart er feil. Oppmålingen skjer utvendig, hvor veggtykkelsen trekkes fra, slik at man finner bruksarealet til bygningen.
• Besiktiger har alltid på seg vest og ID-kort, og han/hun ringer/banker på døren før han starter på oppgaven sin. De er nødt til å gå inn i hagen og gå rundt bygningene for å ta bilder fra alle vinkler, samt foreta arealmåling av bygningene.
• Besiktiger får grundig opplæring før de sendes ut på besiktigelse. All informasjon som besiktiger samler inn, bilder, arealmålinger, vurderinger av forhold på og utenfor eiendommen, blir kvalitetssikret av sertifiserte matrikkelførere, før det legges fram for sakkyndig nemnd. Det er nemnda som ut fra alle opplysningene besiktiger har samlet inn, i tillegg til sine sjablonger og retningslinjer, som vedtar taksten på eiendommen.
• Når sakkyndig nemnd har vedtatt taksten på eiendommen din, vil du få tilsendt en skatteseddel som viser taksten din, og hvordan denne er beregnet. Dette skjer samtidig som at eiendomsskatten skrives ut i februar i det aktuelle skatteåret.

Når får jeg se opplysningene som taksten min baserer seg på?

• Når takseringsjobben er ferdig, og alle takstene er vedtatt, vil takseringsretningslinjene bli offentliggjort. Dette skjer samtidig som skatteseddelen sendes ut, og eiendomsskattelistene legges ut til offentlig ettersyn. Takseringsretningslinjene inneholder opplysninger om blant annet sjablonger (kvadratmeterpriser), bruk av vurderingsfaktorer og soneinndelinger.
• Sjablongene blir utarbeidet av sakkyndig nemnd etter grundige analyser av salg av ulike objekter i kommunen. Sjablongene viser en gjennomsnittlig markedspris pr kvadratmeter, med en forsiktighetsmargin.
• Å taksere eiendommer for eiendomsskatt er en grovmasket taksering, og vil ikke treffe 100 % på alle eiendommer. Målet er at eiendomsskattetaksten skal tilsvare markedsverdi ved fritt salg, jf. Eiendomsskatteloven § 8 A-2

Hvor mye skal jeg betale i eiendomsskatt?

• Eiendomsskattetaksten på eiendommen din multipliseres med promillesatsen for din eiendomstype for å komme fram til det årlige skattebeløpet. Det er kommunestyret som årlig bestemmer promillesats for det kommende skatteåret

Når kommer regninga?

• Eiendomsskatten fordeles over 6 terminer og betales samtidig med eventuelle øvrige kommunale avgifter.

Hvem får fakturaen om eiendomsskatt?

• Fakturaen sendes til eier av eiendommen (hjemmelshaver), eventuelt regningsmottaker, hvis dette er spesifikt registrert i kommunens eiendomsskatteregister.

Hvem får fakturaen om eiendomsskatt når det er flere eiere på samme eiendom?

• Som utgangspunkt er det den som står først i grunnboka som får fakturaen, eller den som har størst eierandel. Hvordan eiendomsskatten skal fordeles internt på de ulike eierne blir opp til eierne selv, siden dette er et privatrettslig anliggende. Dersom det er ønskelig å bytte regningsmottaker til noen av de andre eierne, så må det sendes skriftlig melding til kommunen, da helst av den som ønsker å stå som mottaker av fakturaen.

Må jeg betale fakturaen når jeg har sendt inn klage?

• Eiendomsskatten må betales selv om det er sendt inn klage. Dette følger av eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd. Skjer det endringer i eiendomsskattetaksten som følge av endring på vedtaket etter at klagen er behandlet, vil dette bli håndtert i ettertid, og det vil være forklart i svarbrevet du får når klagen er ferdigbehandlet

Jeg har solgt eiendommen, men får fortsatt faktura, hva gjør jeg?

• Det er tinglyst eier på faktureringstidspunktet som mottar fakturaen. Når det skjer et eierskifte rundt faktureringstidspunktet, oppstår det et behov for å dele opp fakturaen mellom ny og gammel eier. I slike tilfeller er det eiendomsmegler som bistår med fordelingen av fakturaen. Ta kontakt med din eiendomsmegler, eller ta kontakt med nåværende eier for å fordele dette imellom dere. Ved neste fakturering vil det være ny eier som står som mottaker

Jeg har mange regninger til forfall, og får ikke betalt tilsendt faktura på eiendomsskatt, hva gjør jeg?

• Dersom du ikke klarer å betale fakturaen, må du ta kontakt med kommunens skattekontor eller innfordring før fakturaen forfaller til betaling.

Er det mulig å få innsyn i taksten for naboens eiendom?

• Informasjonen som framkommer på eiendomsskattelisten er offentlig. Det er mulig å se hvor mye eiendomsskatt naboen betaler i året, hvor høy taksten er. Opplysninger utover det som er oppført i eiendomsskattelisten kan ikke gis ut, grunnet taushetsplikt, dette med hjemmel i eiendomsskatteloven § 29 jf. skatteforvaltningsloven kapittel 3. I slike tilfeller må du selv spørre din nabo om han ønsker å gi deg slike opplysninger. En hjemmelshaver har kun krav på innsyn i taksten for egen eiendom

Hvordan kan jeg klage?

• Du kan sende inn en skriftlig klage på taksten i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, som skjer senest 1. mars hvert år. Klagefristen er seks uker etter utskrivingen. Du kan kun klage på samme grunnlag én gang i løpet av tiårsperioden taksten din gjelder for

Hva kan jeg klage på?

• Takstvedtaket

Dersom du mener at taksten din bygger på for eksempel feil faktum, feil ved rettsanvendelsen, feil ved skjønnsutøvelsen, saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk, kan man klage på dette innen seks uker fra eiendomsskatten er utskrevet

• Utskrivningsvedtaket

Dersom du mener at det ikke kan skrives ut eiendomsskatt på din eiendom, for eksempel fordi kommunen ikke har benyttet riktig utskrivingsalternativ, eller at du skal ha fritak etter eiendomsskatteloven §§ 5 eller 7 kan du klage på dette. Fritak etter eiendomsskatteloven § 7 avgjøres etter søknad

Hva må en klage inneholde?

• De formkravene som gjelder for en klage er ifølge eiendomsskatteloven § 19 og forvaltningsloven § 32 at klagen må være skriftlig, undertegnet og mulig å identifisere, altså at det kommer fram hvilken eiendom klagen gjelder og hva det klages på
• Det kan også være nyttig dersom du oppgir hvilket resultat/endring du ønsker, men dette er det ikke et krav om

Hvordan blir klagen min behandlet?

• Klage på takst vil først bli behandlet i sakkyndig nemnd, den samme nemnda som har vedtatt taksten på eiendommen din. Dersom sakkyndig nemnd tar klagen til følge ferdigstilles saken der. Dersom nemnda ikke tar klagen til følge blir den sendt videre til klagenemnda for eiendomsskatt, iht. bestemmelsen i eiendomsskatteloven § 20. Klagenemndas avgjørelse er endelig og kan ikke påklages videre.
• Man kan prøve saken sin for domstolen, søksmålsfristen er 6 måneder etter at vedtaket har blitt sendt til deg, jf. Eiendomsskatteloven § 23 jf. Skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd.
• Hvis du mener at kommunen har behandlet saken din feil eller at den ikke er behandlet i henhold til lovverket så kan du klage til Sivilombudsmannen. Men før du klager dit må du ha tømt klagemulighetene dine i kommunen, noe som vil være oppfylt når klagenemnda har gjort et vedtak i saken din.  

Hvilke eiendommer og bygninger er det som får fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5?

• Fritak etter eiendomsskatteloven § 5 er lovbestemte fritak. Eiendommer som oppfyller vilkåret om fritak etter eiendomsskatteloven § 5 er eiendommer som eies av staten, jernbanen, kirker, kommunen, legasjon og konsulat, statens flyselskap og helseforetak.
• Bygninger og eiendommer som benyttes til gårds- og skogsbruk fritas også for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5, dette gjelder likevel ikke bygninger som brukes til beboelse, for eksempel våningshus, kårbolig, fritidsbolig, seterbygninger som brukes til beboelse, gamle seterbygninger og skogskoier som i dag benyttes som fritidsbolig eller garasjer og uthus som ikke benyttes som en del av gårds- og skogbruket, men som en del av boligdelen, og som kan sammenlignes med garasjer og uthus på ordinære boligeiendommer.
• Områder som er vernet som nasjonalpark eller naturreservat i medhold av lov fritas for eiendomsskatt. Lavproduktiv grunneiendom som staten eier direkte eller indirekte og som tjener allmennyttige formål vil kunne oppfylle vilkåret om fritak. Dette gjelder også for ikke utbygde deler av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark.
• Selv om hele eiendommen ikke oppfyller vilkåret om fritak, skal de delene av eiendommen som gjør det, likevel få fritak. For eksempel driftsbygninger på landbrukseiendommer

Hvilke eiendommer og bygninger er det som får fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7?

• Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7 er det kommunestyret som avgjør. Disse fritakene gjelder for ett år av gangen, og ingen har krav på fritak selv om man oppfyller vilkårene. Kommunestyret har lov til å avgjøre at de ikke ønsker å gi noen fritak i løpet av ett skatteår, selv om det har vært gitt fritak tidligere. Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7 avgjøres etter søknad
• De fleste kommuner fritar eiendommer for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7 a. Dette gjelder eiendommer som stiftelser eller institusjoner som har allmennyttige formål. De fleste lag og foreninger oppfyller vilkåret til fritak etter denne bestemmelsen
• Det er eiendommer til stiftelser eller institusjoner som har allmennyttige formål, historiske bygninger, nye boligbygninger, fritidseiendommer og eiendommer innenfor ulike deler av kommunen som kan fritas for eiendomsskatt av kommunestyret etter bestemmelsen i eiendomsskatteloven § 7

Har eiendommens geografiske beliggenhet i kommunen betydning for taksten?

• Ja, eiendommens beliggenhet i kommunen vil kunne påvirke omsetningsverdien og dermed også eiendomsskattetaksten for eiendommen. Det er derfor fastsatt ulike sonefaktorer for ulike deler av kommunen til hjelp for verdifastsettelsen. Det er tatt hensyn til sonefaktoren før taksten beregnes

Taksten min er tilsynelatende høy, er det noe som er feil?

• Kommunen gjennomfører en omtaksering av alle eiendommer i 2020-22, med virkning senest fra skatteåret 2023. I henhold til eiendomsskatteloven § 8 A-2 skal eiendomsskattetaksten fastsettes til den verdien man må gå ut ifra at eiendommen har, dersom den hadde blitt solgt på det frie markedet
• Alle takstene er fastsatt med prisnivået for samme periode som utgangspunkt. Taksten skal ikke overstige den omsetningsverdien som var på eiendommen din i samme periode. Hvis du mener at taksten er høyere enn dette, har du mulighet til å klage, men du kan kun klage på samme grunnlag én gang. Klagefristen er seks uker etter utskrivingen, som skjer senest 1. mars. Viser det seg at taksten er reell, eller til og med for lav, vil sakkyndig nemnd og klagenemnda kunne justere taksten også til ugunst for eier

Jeg har en etasje som ikke er innredet, hvorfor får jeg eiendomsskatt på det?

• Ifølge matrikkelføringsinstruksen fra Kartverket og NS 3940 skal bruksarealet i en etasje registreres i matrikkelen uavhengig av om det er innredet eller ikke, så lenge den oppfyller øvrige krav til måleverdighet (1,90 meter takhøyde). Eiendomsskatt er en objektskatt hvor takstverdien skal gjenspeile markedsverdien. I mange tilfeller vil ikke en uinnredet etasje påvirke markedsverdien siden mange innreder den likevel. Dersom du mener at den uinnredete etasjen påvirker markedsverdien, kan du sende inn en klage

Jeg har tidligere bygget nytt hus, hytte, garasje eller tilbygg. Hvordan påvirker dette eiendomstaksten?

• Det er eiendommens tilstand per 1. januar i det aktuelle skatteåret som legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatt, jfr. eiendomsskatteloven § 4. Dette betyr at ny bygningsmasse først vil inngå i takstgrunnlaget 1. januar året etter at byggingen er ferdig. Eiendommen vil i slike tilfeller omtakseres etter reglene i eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Får du ny takst på eiendommen din, vil du bli orientert om dette i eget brev, hvor du også vil bli orientert om blant annet klageadgang

Jeg har revet bygninger på eiendommen min, har det betydning for taksten?

• Dersom hele/deler av bygninger er revet – slik at det bygningsarealet som ligger til grunn for taksten/skattegrunnlaget er endret – skal også eiendomsskatten i de fleste tilfeller endres. Eiendommen vil da kunne omtakseres etter reglene i eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd. Dette betyr at areal som er revet medfører endret takst fra 1. januar året etter at rivningen er fullført. Det fanges opp av kommunen når det er søkt og gitt ferdigattest for rivningen

• Hvis du mener at areal som er revet fortsatt er med i taksten, kan dette skyldes at du ikke har fått ferdigattest. Rivning er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og når rivningen er gjennomført må du søke om ferdigattest. Du som skattyter kan kreve omtaksering av eiendommen din etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 sjette ledd, men dette må kreves før 1. november i året før skatteåret

Taksten stemmer ikke med likningsverdien på huset mitt, hvorfor?

• Eiendomsskattetakst og ligningsverdi er ikke det samme. Eiendomsskattetaksten benyttes kun for beregning av kommunal eiendomsskatt, mens den statlige ligningsverdien er for å beregne formueskatt. Ligningsverdiene er fra og med 2010 basert på opplysninger i matrikkelen (eiendomsregisteret) og opplysninger fra eierne. Faktorene som legges til grunn er ikke helt like. Likningsverdien bygger for eksempel på primærareal (P-rom) og ikke bruksareal (BRA), og skiller mellom primær- og sekundærboliger